Eg vil skrive noko om horisontar, noko om blikk, om hender, om dans. Noko om tall og elektrisitet.
Alt eg ser for meg er nevane hans, knyta i bevegelse gjennom lufta.
Eg vil skrive noko om soloppgang, noko om varme, om musikk, om venskap. Noko om ord og latter.
Alt eg høyrer er stemma di som gråtkvalt fortel at du framleis elskar han.
Er du redd når han kyssar deg og seier han elskar deg? Er du så redd at når han slår kjenner du nesten ikkje forskjel?
du skriver sårbart og ærlig, bloggen din gir meg sannhet.
SvarSlett