En fet kjærlighetshistorie

Det hele begynner med at han sier
det ville vært en fet kjærlighetshistorie
sånn om jeg hadde trodd på slike ting og
det er da det slår meg:
Alle mennesker som har kjent meg i mer en et halvt sekund
veit at hele meg higer etter kjærlighet.

Han har bare kjent meg i et halvt sekund
dette halve sekundet som har vart i en evighet
og jeg aner ikke når det vil gå over og
om jeg noen sinne vil ta mot til meg
la meg selv få falle igjen

"Det er så enkelt med deg"
sier han
"blir liksom aldri noe drama"
og så smiler han
ikke på en anerkjennende takknemlig måte
det er mer som om han står der og kimser av at min frykt for mennesker
er blitt en gave for ham
- easy pussy som ikke protesterer på å være en av mange -
jeg bryr meg jo ikke uansett.

Likevel drikker vi vin sammen,
knuller på sofan,
lager middag sammen nesten alltid sjømat
og en dag kjører vi helt ut i havgapet sammen og
bare sitter der

Man skulle nesten tro vi var noe mer
men det er vi ikke det var vi aldri
jeg er bare jeg var bare en av mange og
det er det var helt greit

Det var helt greit helt til han bruker de orda
"Det er så enkelt med deg, blir liksom aldri noe drama"
det ville vært et kompliment om det hadde kommet fra en hvilken som helst annen person
men det kommer fra han og
jeg skjønner at dersom jeg en dag hadde latt meg selv
få falle
ville ikke han tatt i mot
om jeg en dag hadde
anerkjent at jeg smiler litt ekstra når
han står der og vimser med henda når han forklarer noe som jeg ikke forstår
ville det bare gjort vondt
så jeg snur meg og går
og kommer aldri tilbake.