Med hånden på hjertet

Kan du, med hånden på hjertet, si at flyktningstrømmen og "masseinnvandringa" til Norge har påvirka ditt liv negativt på noen som helst måte? Og nå snakker jeg ikke om at du kanskje sitter der hjemme og er bekymra, kanskje til og med litt redd, at du frykter utviklinga som kommer når du ser mot steder som for eksempel Malmö. Jeg snakker om livet ditt uavhengig av ting du har lest og hørt - har det påvirka deg i den grad at det har endra din hverdag - har det gått utover jobben din, skoledagene dine, inntekta di, bevegelsesfriheten din, har det stilt deg i en dårligere posisjon enn du var før krisa hamra ned alle dører og måtte tas på alvor? Med hånden på hjertet, kan du si det?

Internett står på hodet etter at UDI fratok en skattebetalende bioingeniør og familiefar sitt statsborgerskap fordi han som fjortenåring visstnok juksa seg til det. Hans dokumenter sier han er fra Somalia, UDI hevder han er fra Djibout, en stat som nekter at han er der fra; nå er han statsløs, helt uten rettigheter. Hvordan kan dette skje?

Anonyme tips førte til at UDI tok opp saken på Mahad, noen har tysta, snitcha, sladra. Det er gjerne teit å bruke slike ord i en så alvorlig sak, men det er faen meg teit hele opplegget. Det ligger en urolig aura over vårt vene land og det er ikke innvandrere og flyktninger som sender den ut det er oss hvite, livredde, privilegerte som faller for Listhaug og co's retorikk som skaper den. Auraen oser av fremmedfrykt som spirer og gror i uvitenhet og den får mennesker til å sende inn anonyme tips om folk som ikke bare har klart å skape seg et verdig liv for seg selv, men som også har redda andres liv i prosessen. Hvorfor vil noen gjøre det? Og hvorfor er det så mange som støtter Listhaugs slusesystem når det finnes mer humane alternativer? Hva er det vi ikke har skjønt? Går vi rundt og tror vi er overmennesker? Tror vi at vi kan mer, vet mer, er mer verd?

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg spør fordi jeg ikke skjønner hvordan det er mulig å ønske noen dit peppern gror bare fordi de kommer fra et annet land med andre kulturelle normer. Jeg veit jeg har dansa denne dansen før men skal vi se litt på våre egne ukulturer eller? Skal vi snakke litt om den reine fine norske dritten som besudler og forkludrer samfunnet? Ikke? Det er ikke gøy å se seg i speilet når man veit at det gjengir sannhet, sannhet om at også blonde blåøyde er svindlere, voldelige, tyver, mordere, overgripere, løgnere. Det ékke no gøy er det vel?

Saken om Mahad ryster meg, på et vis er det bra at han nå er statsløs, da får han i det minste bli i Norge med familien sin og han slipper å bli sendt ut med en gang slik så mange andre uheldige skjebner har blitt - ikke nødvendigvis fordi de har gjort noe galt i den forstand at det har skada noen andre - men kanskje bare fordi noen papirer fra styresmaktene der de kom ifra ikke har vært helt som de skal. Det er ikke slik at alle som sendes i retur er kriminelle. Det er ikke slik at alle som "jukser" seg inn er det heller og det er viktig å huske på, det hele blir kanskje litt mindre skummelt da?

Når jeg prater med mennesker som har vært på flukt i løpet av livet om deres historie har de som regel en fellesnevner eller to; alltid den bunnløse frykten for at det ikke skulle gå, og det store håpet om at livet skulle bli bedre når beina landa på fredelig stabil jord. Det er ikke galt å ønske trygghet og muligheter når man kommer fra det motsatte. Jeg hadde også flykta om jeg risikerte å bli drept. Jeg hadde også flykta om jeg blei undertrykt. Jeg hadde også flykta om jeg hadde mista min frihet. Jeg hadde også flykta om jeg ikke hadde mulighet eller rett på utdanning. Jeg hadde også flykta om jeg visste at et annet sted i verden kan mitt liv bli verdig.

For i et større perspektiv handler ikke saken om Mahad bare om UDI og rettsikkerhet, den handler også om hvordan vi som folk reagerer, om vi jubler for strengere krav eller om vi tenner på alle plugger i rein fortvilelse over at man regelrett ødelegger stabile liv slik systemet ser ut nå.