Pike

Hun har bilder på rommet sitt av piker som faller ut vinduer. Piker som lar seg selv falle ut vinduer. Bilder av piker som faller i døden. Hun kaller dem piker. "Se de vakre pikene. Alt jeg vil er å være pen" sier hun. Hun liksom klakker tunga lett mot ganen og setter seg på sengekanten. Jeg synes det er rart at hun sier hun skulle ønske hun var pen for hun er et av de vakreste menneskene jeg har møtt, sånn rent overfladisk med porselenshud og helt runde pupper. Håret hennes ligger i lyse lokker langt nedover ryggen og hun har nøyaktig syv fregner på nesa. Innsiden er annerledes, den er helt sort og umulig å få grep om. Mørket har aldri stoppet mennesker fra å falle for henne, falle for den kalde latteren og det fjerne blikket. De runde puppene og det myke håret og de melkehvite låra vinner alltid over min evne til å vise omsorg og jeg klarer ikke la tankene ligge, tankene om hennes kropp som faller ut vinduet.