Krister

Jeg ler høyt der inne i den lille flyplassen og tenker korte tanker om at jeg synes synd i alle dem som ikke leser.

Hodet mitt befinner seg fysisk på torp lufthavn, men tankene flyr gatelangs i Drammen.
Jeg går på Comeback og jeg røyker milde prince, jeg får en ny venn som ikke sier så mye men tenker så det knaker, han heter Krister, og av og til blir jeg til Krister; jeg setter meg i bilen med logoen til elektrikerfirma han jobber for og kjører milevis i bil hver eneste ettermiddag, jeg forelsker meg i Marianne på tross av at hun skjeler, jeg lyver så det renner av meg, jeg er sporadisk omsorgsfull men mister oftere kontrollen, jeg pryler folk, jeg knuller ei ung alenemor jeg egentlig ikke liker i en jævla trist leilighet og jeg ler så høyt når jeg gjør alle disse tinga at mannen ved siden av meg ser på meg og smiler. Dette er bare begynnelsen. Side 140. Jeg er bekymra for Krister. Jeg bekymrer meg som regel mest for de menneska som får meg til å le. Glemmer at han ikke er et faktisk menneske.