På Karlsøy kan jeg leie et helt hus for 6000 kroner i mnd. I hodet mitt har jeg allerede innreda stedet, i hodet mitt har jeg kjøpt flybilletter, sakt til mor og far og søster at nå drar jeg. Jeg kommer nok tilbake, men ikke med det første. I stua mi skal jeg ha mange planter og i hagen skal jeg ha lykter oppi trærne. Jeg skal bo der aleine og kanskje en sommer kommer det en eller annen hippie fra Frankrike eller Notodden som bare blir værende der oppe på Karlsøy sammen med meg. En dag får vi et barn og det barnet skal hete Oscar og når han vokser opp kommer han til å hate oss for at vi bosatte oss på fuckings gudsforlatte Karlsøy. Han kommer til å flytte til Bergen allerede som 17åring, til byen der mor forelska seg så dypt at hun måtte dra der ifra, og han kommer til å forelske seg han også og når hjertet hans knuser igjen og igjen må han dra til bestefar og bestemor på Osterøy og spise raspeballer og gå turer i fjellet og han kommer til å klare seg helt fint. Og selv om han hata fuckings gudsforlatte Karlsøy kommer han hjem hver sommer og hver jul, for bare der ute kan hjertet hans få helt fred. Og med få års mellomrom drar vi sørover og besøker familie til jul, og noen somre kommer de nordover til hagen vår med lyktene i trærne og de store plantene i stua spirer og gror og blir større og større for hver gang og kanskje har vi fått flere barn, ei veslevoksen skolejente som heter Mathilda og lille Sverre på tre år som løper rundt på kjøkkenet og leker tikken mens jeg lager saus og mannen kutter grønnsaker og hjertene er varme.