mandag 25. juli 2016

Malakoff

Jeg har sett lille store Iggy og mange andre kick-ass artister live og møtt min aller største helt Sivert Høyem siden sist. Det er opplevelser som disse som gjør livet mitt levende. Tusen takk Malakoff! Vi møtes igjen ❤
Tenk det da: jeg gikk rett på min aller største helt. Sivert Høyem! Klarer ikke slutte tenke på hvor forbanna lykkelig jeg blei av det. Jeg veit ikke. Egentlig husker jeg ikke helt hva jeg sa, men jeg husker at han liksom bøya seg litt fremover mot meg når jeg huka tak i han som om han faktisk lurte på hva jeg ville si og så husker jeg at hånda mi rista når jeg holdt armen rundt ryggen hans da vi tok bilde og at jeg tenkte faenfaenfaen si noe kult si noe kult men jeg sa bare tull og var ikke i stand til å slutte å glise etterpå. Jeg husker at jeg glemte å spørre hva som er greia med den apekatten. Husker at jeg glemte å si at noen ganger, ja ganske ofte, har musikken hans vært med på å hjelpe meg å face meg selv og kanskje enda bedre noen ganger fått meg til å føle at jeg kan være noe helt annet enn det jeg er. Jeg lurer på hvordan det er å være på den andre siden - hvordan det føles å stå der og kanskje skjønne at du betyr så enormt mye for noen du ikke engang kjenner - ja, at du betyr så mye at adrenalinet kikker inn og lager opprør helt ut i de ytterste arteria i henda på et menneske du ikke aner noen ting om men som tydelig har knytta seg til det du skaper. Det er så fjernt å tenke på. Fjernt og rart og fint på samme stund. Mest fint.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar