På mandag begynner det igjen, livet som student. Ting har liksom virkelig ordna seg for meg den siste tiden, jeg har fått meg fast deltidsjobb som passer perfekt ved siden av studiene, bor i et supersentralt kollektiv med store fine vinduer og skrivebord slik som jeg alltid har ønska meg. Jeg føler meg mer og mer trygg i mitt eget skinn igjen og denne byen er som den alltid har vært - min hjerteby.
Grunnlaget for at dette skal bli en god tid er solid. Dessuten skriver jeg mye for tiden, og jeg har begynt å spille flygelhorn. Jeg gjør de tinga som gir meg glede helt uten å føle på at det er feil av meg å bruke så mye tid på det som jeg gjør. Det føles godt. Jeg har ei blokk i innerlomma på frakken min og i motsetning til før da blokka ofte hadde flere blanke sider enn fyllte må jeg snart bytte den ut fordi den snart ikke kan romme flere ord.
Det ligger nok noe i det der at når du har kommet deg ut av dritten som holder deg nede står du i den perfekte posisjon for refleksjon og skapelse; man kan bygge seg selv opp igjen som en litt annen versjon enn den man var; jeg håper at jeg kanskje kan bygge noe som er litt bedre denne gangen. Det siste året har vært så grumsete, type grums man egenltig ikke vil høre noe av. Det har vært sykehusinnleggelser og tårer på distrikpsykriatisk senter, men det har også vært klemmer og varme og ekte kjærlighet fra familie og venner. Jeg er så heldig når alt kommer til alt.
Dessuten har jeg lært en viktig ting: jeg er sterk og modig som tør å møte meg selv i døra, som tør å føle så mye at kroppen ikke kan bære det, som har innrømt på mitt aller svakeste at nå klarer jeg ikke å reise meg igjen uten hjelp. Jeg er ikke svak og feig, jeg var aldri svak og feig, det var bare en indoktrinert tankegang som noen kastet bort tid og krefter på å få meg til å tenke. Det er jo litt kult i seg selv at jeg har kommet langt nok til å virkelig tro på at jeg er en ålreit person. Jeg tør å tro at de aller fleste mennesker jeg møter vil tenke nettopp det og ikke prøve å bryte meg ned. Det er ikke så altfor lenge siden jeg ikke stolte på folks gode intensjoner. Det er ikke så altfor lenge siden jeg løy når jeg sa det gikk bra med meg.
Nå går det bra
jeg gjorde en avtale med en venn;
ingen flere løgner
tenk det
nå går det bra

Gratulerer. :) Det er en seier å komme seg igjennom slike ting og du burde være stolt over deg selv! Jeg kan ikke si det samme akkurat nå, men jeg håper jeg kan det snart. Jeg unner deg slik lykke, for du er en av de bedre menneskene jeg har møtt i mitt unge liv. :)
SvarSlett