noen kvelder tenker jeg dette
så fort jeg forteller hvorfor
vil alle forsvinne
når jeg stivner og soner ut og blir redd
alle forsvinner
når jeg ukontrollert gråter og mister ting og løper
de vil forsvinne
ønsker ikke forholde seg til meg
og hvorfor skal noen som helst gjøre det?
jeg har ingen forpliktelser
til noen
og det er bare jeg som rekker å bli avhengig av
et sett armer som kan holde meg samla inni denne kroppen
en liten stund
før de går
for de kommer til å gå
jeg bare veit det
de går om jeg forteller og
det er vel bare naturlig - noe galt må jeg ha gjort
for å havne i den posisjonen mener jeg
tryglende om tilgivelse
nåde
noe ved meg må ha drevet
trigga
fortjent
å miste meg selv
andre kvelder tenker jeg dette
fuck deg og du tok feil
jeg fortjente det aldri
det var ikke min feil
det var din
bare din
og noen vil fortså det
om jeg forklarer hvorfor jeg er som jeg er
når jeg stivner og soner ut og blir redd
når jeg ukontrollert gråter og mister ting og løper
og noen vil si det til meg
at det var ikke min feil
og noen vil fortjene den tilliten du misbrukte
noen vil bry seg
noen vil være glad i meg
uselvisk
ærlig
uten å true
uten å skrike
og når jeg gråter
vil noen si at jeg har lov
for jeg betyr noe
jeg også
jeg gjør det
jeg betyr noe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar