Stream of consciousness

Jeg er frista til å gå ned på hjørnet og kjøpe smågodt for de siste kronene jeg har igjen på konto. Lørdagskveld i pysjen. Bassen fra KoNo16 forteller meg at byen lever videre selv om jeg sovner når jeg kommer hjem fra jobb og ikke skjønner hvor jeg er når jeg våkner i feil ende av senga. Jeg skulle egentlig ut i kveld, ta på meg skjørt og leppestift selv om jeg egentlig ikke liker å gå ut på lørdager. Det er for mye folk og for høy musikk. Kanskje det er like greit at alle jeg hadde planer med for kvelden avlyste. Jeg liker denne byen best på søndager og tirsdager, mistenker at det gjør meg gørr kjedelig.

Det har begynt å gå opp for meg at det dette er - dette jeg skriver her på denne bloggen - faktisk er en åpen dagbok. Jeg har nekta for det så lenge, men det er jo nettopp det dette er. En dagbok. Åpen for alle. Det meste jeg poster her er jo bare svada, en stream of consciousness/stream of unconsciousness av uredigert ræl. Det er så tussete, men jeg liker det, her får jeg liksom lov til å ta plass, jeg trenger ikke holde tilbake for noen og jeg trenger ikke føle at jeg stjeler noen andre sin tid (jada, jeg veit jeg veit, slike tanker burde man ikke ha alle har rett på å ta plass, blablabla). Det handler egentlig ikke om at jeg ikke klarer å prate om ting for det gjør jeg, jeg prater godt med mine venner, det handler vel mer om at jeg faktisk har et visst eksponeringsbehov og vil at folk skal vite hva som surrer og går i skallen min og noen ganger, om jeg har lov å sid et selv, har jeg viktige ting å fortelle. 

Nå veit jeg ikke hvor jeg vil lengre med denne dagboksnotaten, jeg tror jeg bare skal tisse, ta på meg sko, og rusle ned på hjørnet for å kjøpe godteri. Det må jo være lov sånn midt på natta.