mandag 17. oktober 2016

Vil

At jeg skulle måtte lære meg på nytt å forholde meg til mennesker, som om det er noe jeg aldri har gjort før, visste du at det var slik det kom til å bli?

Jeg vil at du skal vite at læringskurvene er bratte
noen dager går de faen meg rett opp
det visste du ikke
Jeg vil at du skal vite at jeg hver eneste dag er takknemlig
noen dager så takknemlig at beina mine ikke rister mer
det visste du ikke
Jeg vil at du skal vite at jeg stoler på mennesker
noen dager stoler jeg til og med på menn
det visste du ikke


Jeg vil at du skal vite at de blikka jeg får som forteller meg at slike ting som dette her burde jeg bare holde kjeft om aldri kommer til å kneble meg slik som du gjorde, jeg vil at du skal vite at den styrken som har vokst ut av frytka som grodde fast i ryggrada mi har ført meg i rettninger du alltid sa jeg ikke var egna til. Jeg vil at du skal vite at jeg lever med hele meg og at jeg aldri aldri aldri aldri aldri noen sinne i mitt liv vil falle for fristelsen til å synes synd i meg selv. For det er ikke synd i meg, det finnes ikke synd i meg, jeg slapp unna.

Jeg vil at du skal vite at jeg har det bra, og at det ene og alene er min egen fortjeneste. Jeg har klart meg. Jeg reiste meg fra gulvet, tørka tårene og gikk. Nå kan jeg stoppe når jeg vil, jeg kan løpe hvor jeg vil, jeg kan danse om jeg vil.

For
min vilje er fri
tenk det
det hadde jeg faen meg glemt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar