jeg må holde meg fast
så kroppsdelene ikke faller fra hverandre
skiller seg fra hjertet og hodet og sjela
husker jeg var
STERK
prata høyt og fort og lo med hele kroppen
jeg kunne løfte tunge ting
kunne banne og steike og løpe for livet
jeg var ei slik jente som dansa aleine om ingen ville være med
som entra puber og scener og festivaler
ofte aleine
fordi jeg kunne
om jeg ville
aleine
så bare mista jeg det
sammen blir en mindre aleine
kanskje var det i november det året
flyet mellomlanda i køben
letta og landa ikke på dager
uker
måneder
det gikk år fra take of til
krasjlanding mot hvite ikeamøbler
krasjlanding ut av et dukkehjem
krasjlanding ut av en kropp jeg ikke lengre kjenner
som jeg må holde fast
så kroppsdelene ikke faller fra hverandre
skiller seg fra hjertet og hodet og sjela