Sofa sofa

Jeg har kjøpt meg sofa og ommøblert rommet. Jeg gjør det med jevne mellomrom - tar kontroll over noe - skaper en ny atmosfære rundt meg det handler ikke om total forvandling lengre jeg kjøper sjeldent nye ting, det ligger bare i at den veggen er rein nå, den andre fylt med bilder, den kommoden over der og bokhylla på andre siden. Sånn. Lettere å puste nå. Og mens jeg puster hører jeg på Patti Smith og tenker på hvor mye styrke som har vært krevd av meg det siste året - det er ikke lite - og noen ganger har jeg ikke fått det til, noen ganger har jeg ikke vært sterk nok, noen ganger har jeg gått i kne, underordna meg, trygla, bedt, grått, gitt opp. Og så tenker jeg litt på vennene mine som har sakt "Pust rolig nå, vi er her med deg hele veien" som har tatt hånda mi og som har holdt varsomt om meg så jeg ikke har kollapset. Som har holdt blikket mitt og overbevist meg om at alt sammen er så verdt kampen, som har vist meg hvorfor livet er så jævla bra. Jeg kjenner det på kroppen, jeg er på vei tilbake, jeg kjøpte sofaen i gult ikke i grått.