Inni meg

 Sier det til meg selv - inni meg - at når jeg våkner i morgen skal jeg være den samme som jeg er her nå, med din svette rennende langs innsiden av mine lår. Sier at når jeg våkner skal jeg eie dette smilet jeg smiler her nå, holde blikket ditt, ikke gå, aldri løpe igjen for jeg liker disse hendene, ja, jeg liker dem her; plasserte slik som dette; den ene hånda på rumpa mi den andre som jobber i sirkler nedover nakken min.

Du sier "Du veit vi kan gjøre andre ting, ikke sant, bare henge liksom, du må ikke være redd for å ringe" og jeg svarer ikke jeg bare smiler, sovner mens jeg sier til meg selv - inni meg - at når jeg våkner i morgen skal jeg være den samme som jeg er her nå, med armene dine tett slynga rundt kroppen min; men når jeg våkner er jeg ikke det; jeg er stille og rar og mennesket som går over gulvet for å plukke opp klærne sine og ta dem på kjenner ikke personen som tok dem av og gikk mot deg over det samme gulvet i går.

Vi sier: "Ikke fall for meg" og presser kroppene våres mot hverandre.
Vi sier: "Jeg trenger noen å elske" og går hver vår vei det er slik det må være.

Og jeg mener du finnes i så mange former, du finnes i så mange barer, i så mange senger så mange blokker og hus til og med hytter du har så mange farger. Du er over alt; du er ingen steder; jeg klarer ikke møte blikket ditt for du kan være hvem som helst og uansett hvem du er glemmer jeg det, jeg glemmer hvor god du kan være.

Jeg sier til meg selv - inni meg - at det ikke er farlig, kan du høre meg?