og likevel prater jeg
og jeg gråter og jeg prater og jeg blir liggende
kanskje var det en seier i seg selv at jeg ikke stakk av
kanskje tapte jeg den seieren etterpå
kanskje var det ikke et tap bare baksiden av medaljen
eller kanskje betyr det noe at jeg
på tross av at realiteten er så stygg for en gangs skyld følte meg trygg
og alle prakker på meg følelser
følelser jeg ikke har
ikke bli lei deg nå sier de
ikke bli så sint
ikke forelsk deg sier de
ikke
ikke gjør det sier de, som om jeg ville gjort det
jeg gjør det jo aldri
jeg føler ingen ting av det jeg burde føle og det er derfor jeg gråter
det var ikke slik ikke før
jeg forelska meg i alle hele tiden jeg følte så mye at kroppen gikk i helspenn på endorfiner ikke slik som nå ikke slik at jeg plutselig står der naken på badet og kroppen nekter å ta inn oksygen jeg skjønner ikke og vil ikke at noen skal se meg slik men alt jeg trenger er at noen holder rundt meg av og til at jeg får lov til å føle meg trygg på menneskelige relasjoner igjen for det er ikke trygt ikke nå hele kroppen min skriker når noen sier de er glad i meg for jeg tror ikke på det og skal det noensinne slutte å være skummelt å leve eller er det dette som er selve essensen i det?
jeg forelska meg i alle hele tiden jeg følte så mye at kroppen gikk i helspenn på endorfiner ikke slik som nå ikke slik at jeg plutselig står der naken på badet og kroppen nekter å ta inn oksygen jeg skjønner ikke og vil ikke at noen skal se meg slik men alt jeg trenger er at noen holder rundt meg av og til at jeg får lov til å føle meg trygg på menneskelige relasjoner igjen for det er ikke trygt ikke nå hele kroppen min skriker når noen sier de er glad i meg for jeg tror ikke på det og skal det noensinne slutte å være skummelt å leve eller er det dette som er selve essensen i det?
jeg har det helt ok noen ganger har jeg det veldig bra
livet er greit jeg har gode venner og
jeg skriver jo
jeg skriver hver eneste jævla dag
og orda gjør meg aldri vondt ikke slik som jeg har blitt redd for jo de river i meg og noen ganger må jeg stoppe opp for noen ganger blir det for mye å ta inn over seg men orda er ikke farlige orda er ikke slemme mot meg og de slår meg ikke jeg har aldri hørt at noen har fått mørke merker på kroppen etter å ha lest noe, skrevet noe, for det å skrive det er safe love på den måten
jeg har et kjempeproblem og å si det høyt er utenkelig men sannheten er at;
jeg går rundt på kloden og tror at menn jeg faller for er farlige
derfor gjør jeg det ikke
jeg faller ikke
jeg klomholder meg til kanten av det klisjéfylte stupet og har ingen planer om å slippe taket for så fort jeg sier jeg er glad i noen på den måten ja så fort jeg slipper taket kommer det ingen og tar meg i mot de kommer etterpå og slår meg når jeg ligger nede
jeg har psykologen på speed dial
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar