jeg skreiv sanger da jeg var seksten som slår lufta ut av meg i dag
ikke fordi de er så vakre
men fordi jeg var så ærlig
jeg turte å være genuin
jeg turte å prøve hardt
og jeg sang sangene mine med et alvor jeg i dag ikke våger ta stilling til
jeg synger ikke lengre ikke egentlig
en gang i blandt gjerne midt på natta når jeg er full kan jeg spille inn ei skranglevise på mobilen og så publiseres det og blir glemt
jeg starter fremdeles alle avsnitt med personlige pronomen
jeg starter fremdeles alle avsnitt i subjektform
jeg
jeg sier ofte at det kreves en stor dose selvsentrering å skrive poesi
jeg sier like ofte at man må kunne lyve så man tror på det selv for å håndtere den
jeg lyver hele tiden
jeg tenker mest på meg selv
jeg er en poet
jeg er en potet
jeg er ikke en poet
jeg er ikke en potet
jeg tenker kun på deg
jeg har en plan
jeg skal gjøre dette til dagen jeg dør
jeg skal skrive noe som ikke handler om meg
jeg lyver
jeg snakker alltid sant
jeg skriver bare fakta slik fakta som kommer fra hjertet
jeg tror at hjertet ofte lyver
jeg tror at alle mennesker gråter like mye som meg bare ikke slik midt på gulvet
jeg veit at planen min kommer til å funke
jeg veit den kommer til å sluke meg hel
jeg mente det jeg skreiv om da jeg var seksten
jeg skreiv låter som slår lufta ut av meg i dag
jeg skreiv låter om menneska jeg elska og ikke bare om meg selv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar