dagen er over

En trygghet og en ro rundt hvem jeg er har plass i meg og den er ikke ny, den har vært der lenge, likevel gråter jeg nesten i frustrasjon når voksne menn kritiserer eller er uenige i noe jeg ytrer.

Jeg holder hodet kaldt i krisesituasjoner, jeg tenker fort og handler fornuftig og har flere ganger vært den som først ringer tre sifre når det har vært behøvd, likevel føler jeg meg ofte som det mennesket på kloden som er mest redd.

På fødselsattesten min står det at jeg er født for over tjuetre år siden men det hender at sjela mi føler seg mye eldre enn de jeg omgås, uavhengig av deres alder, likevel bærer jeg en nysgjerrighet og ydmykhet for andre mennesker som gjør meg pur ung, noen vil kalle det naiv.

Plutselig er dagen over. Er jeg blitt voksen nå?