Jeg liker mennesker. Det er ikke populært å like mennesker. Jenter som skriver skal helst hate mennesker, de skal være bitre og sarkastiske, deilig frekke skal de være, og gjerne anorektikere eller blitt neglisjert av sine foreldre som barn, helst begge deler. Jeg har nok av grunner til å være både anorektisk og bitter på verden men så står jeg her, lukter på blomster og liker mennesker. Jeg liker hvordan mennesker tiltrekker seg hverandre, hvordan de blir mykere rundt mennesker som er glad i dem. Jeg liker hvordan mennesker har egne personligheter, hvordan de liker forskjellige ting, hvordan de ler av forskjellige ting, hvordan de beveger seg helt ulikt hverandre men likevel finner tilhørighet hos noen. Jeg liker måten mennesker sover på, gjerne i klynger to og to. Jeg liker at noen stemmer er mørke og andre stemmer er lyse. Jeg liker mørkt hår og lyst hår og rødt hår og lilla hår jeg liker aller best de med smilende øyne. Jeg liker triste mennesker, jeg liker ensomme mennesker, mennesker med store hjerter og mye å gi, mennesker som ikke gråter. Jeg liker anorektiske, neglisjerte jenter som publiserer bøker før de har fyllt tretten år.
torsdag 27. juli 2017
Jeg skjønte det helt plutselig mens jeg stod bøyd over en blomsterpotte i hagen til naboen og lukta på noen roser, at jeg aldri kommer til å bli en ordentlig forfatter. Jeg stod der bøyd over blomsterpotta og lukta på rosene mens jeg tenkte på at italienerne som har flytta inn i leiligheten under meg er vakre mennesker; de smiler alltid stort og sier hei, ler mye og danser og hører på musikk til seint på kveld nesten hver eneste dag og det gjør meg lykkelig, jeg kjenner at det er lettere å stå opp om morgenene og tryggere å sove når menneskene rundt meg lever.
Jeg liker mennesker. Det er ikke populært å like mennesker. Jenter som skriver skal helst hate mennesker, de skal være bitre og sarkastiske, deilig frekke skal de være, og gjerne anorektikere eller blitt neglisjert av sine foreldre som barn, helst begge deler. Jeg har nok av grunner til å være både anorektisk og bitter på verden men så står jeg her, lukter på blomster og liker mennesker. Jeg liker hvordan mennesker tiltrekker seg hverandre, hvordan de blir mykere rundt mennesker som er glad i dem. Jeg liker hvordan mennesker har egne personligheter, hvordan de liker forskjellige ting, hvordan de ler av forskjellige ting, hvordan de beveger seg helt ulikt hverandre men likevel finner tilhørighet hos noen. Jeg liker måten mennesker sover på, gjerne i klynger to og to. Jeg liker at noen stemmer er mørke og andre stemmer er lyse. Jeg liker mørkt hår og lyst hår og rødt hår og lilla hår jeg liker aller best de med smilende øyne. Jeg liker triste mennesker, jeg liker ensomme mennesker, mennesker med store hjerter og mye å gi, mennesker som ikke gråter. Jeg liker anorektiske, neglisjerte jenter som publiserer bøker før de har fyllt tretten år.
Jeg liker mennesker. Det er ikke populært å like mennesker. Jenter som skriver skal helst hate mennesker, de skal være bitre og sarkastiske, deilig frekke skal de være, og gjerne anorektikere eller blitt neglisjert av sine foreldre som barn, helst begge deler. Jeg har nok av grunner til å være både anorektisk og bitter på verden men så står jeg her, lukter på blomster og liker mennesker. Jeg liker hvordan mennesker tiltrekker seg hverandre, hvordan de blir mykere rundt mennesker som er glad i dem. Jeg liker hvordan mennesker har egne personligheter, hvordan de liker forskjellige ting, hvordan de ler av forskjellige ting, hvordan de beveger seg helt ulikt hverandre men likevel finner tilhørighet hos noen. Jeg liker måten mennesker sover på, gjerne i klynger to og to. Jeg liker at noen stemmer er mørke og andre stemmer er lyse. Jeg liker mørkt hår og lyst hår og rødt hår og lilla hår jeg liker aller best de med smilende øyne. Jeg liker triste mennesker, jeg liker ensomme mennesker, mennesker med store hjerter og mye å gi, mennesker som ikke gråter. Jeg liker anorektiske, neglisjerte jenter som publiserer bøker før de har fyllt tretten år.