Jeg drikker meg full og stjeler blomster på vei hjem fra byn, sender kryptiske meldinger til gamle flammer og gode venner og gamle venner og nye venner, og ler meg ihjel når jeg våkner og husker hvordan jeg blir når promillen kryper oppover litt for fort. Jeg kjenner ingen i hele verden som er mer sjarmerende enn meg på fylla.

Noen ganger later jeg som om jeg skal vise noen byen min, kanskje en mann, en sånn mann jeg burde falle for, og det er dette jeg hadde gjort: sjenka han full på Folk og Røvere og tatt ham med for å stjele blomster. Jeg pleier å like mennesker litt bedre med en viss promille, fulle mennesker tar mer på hverandre.

Timene går, jeg er mye våken på natta igjen, venter på noe vet ikke helt hva, kanskje at noen andre enn meg selv skal ta på meg. Naboen har flytta. Jeg skal ut og stjæle hester.