Kanskje en dag, når du gråter kommer jeg til å tenke disse tankene igjen:
jeg vil at det skal lindre din smerte å se meg.
Drikke kaffe, kanskje te, det er ikke det som er viktig
det er morgen, kanskje ettermiddag eller tidlig kveld
vi har nettopp stått opp og øynene er trøtte men glade og
vi står nakne og røyker ved kjøkkenvifta
snakker om alle de andre som har stasjonsvogn og espressomaskin.
Og kanskje en dag
skal jeg strekke meg mot din hånd først.
Og kanskje en dag
skal jeg fortelle deg at du er fin.
Og kanskje en dag
skal jeg bli liggende.
Og kanskje en dag
skal jeg la meg få føle.
Jeg veit hva kjærlighet er
jeg har kjent smaken av den i munnvikene
jeg har løpt om kapp med den gjennom gatene
jeg har prøvd å passe på den
jeg har latt den penetrere meg.
Ikke se på meg.