Idag er en slik dag jeg tenker at jeg skulle vært en superstor blogger med parykker og brune lår som skriver om ting som irriterer meg og ting som gjør meg glad, innimellom alle de høyt profiterte annonsegreiene. Jeg kokkelerer som bare det i dag, rydder og styrer og har kontroll på ting. Det lukter ganske heavy hvitløk her, maten står i ovnen, jeg tror jeg har brukt et fedd for mye, det vil tiden vise. I natt har jeg blitt syk så det gjør kanskje ingenting.

Jeg løp ut i regnet seint i går kveld for å drikke øl med venner og nå har jeg liksom et eple i halsen.

Skulle egentlig på programslipp på Litteraturhuset i dag men blir hjemme. Skulle egentlig spise middagen min gratis på stampuben i kveld, men lager middag selv.

Jeg skal bli flink til å lage mat, da blir mamma og pappa stolt og kanskje noen blir forelska i meg en dag. Føler meg som et menneske som tar fornuftige valg i dag men som ikke klarer å tenke fornuftig likevel. Kommer sikkert til å løpe til puben klokka ti på halv tre i natt med eplet i halsen og tårer i øya og be om en klem. Jeg skjønner ikke hvor ordene mine kommer fra i dag jeg er litt trist og veit ikke hvorfor.

Nå er det fire minutter til maten skal ut av ovnen, jeg håper det er godt og at noen en dag blir forelska i meg selv om jeg bruker for mye hvitløk i maten og alltid blir trist igjen etter jeg har vært glad. Orker ikke vente på kjærligheten helt til jeg blir den perfekte kokk, slikt tar så lang tid, men det skal skje.

Jeg tror det er noe galt med hodet mitt noen ganger.

Jeg er sulten.

Jeg vil ha mat.

Jeg vil ha en kjæreste.

Jeg vil være i fred.