Jeg spiller den samme sangen om og om igjen og det hjelper ikke. Idag spiste jeg fem kalde kjøttpølser til middag, det er ikke kødd jeg sier dette helt på alvor, jeg spiste fem kalde kjøttpølser til middag. Gilde. Skinnfrie. Norges mest spiste kjøttpølser står det på pakka og nå lukter det pølsesaft på rommet mitt, jeg kjenner det når jeg kommer tilbake til rommet etter jeg har vært på do og tissa, lukta har satt seg i noe her inne.

På gulvet mitt ligger der en sekk, et par med sko, et skjerf, tre truser - alle er mine, en bukse og en ubetalt årsavgift til Noregs Mållag. Jeg sover nesten ikke lengre. Det skjer noe når jeg lukker øynene. Du ville ikke forstått det uansett.

For, altså, noen ganger skjer det ting og så tenker man at nå, faen, nå har det faktisk tørna her, nå er det på vippen til apokalypse i skalleriet, nå smeller det, faen i helvete nå går det straka vegen rett i....

 .....telefonen ringer og noen lurer på om du kan kjøpe med noe melk om du skal innom på butikken på vei dit du egentlig skulle vært for ti minutter siden. Det er kanskje den samtalen som liksom redder deg, skjønner du eller, det er den samtalen som gjør at du tar på deg skoa og går ut i livet likevel. Det er klart folka må få melk, lissom.

Det henger på ingen måte sammen oppi der nå. Hubble-teleskopet ser meg gløde jeg sverger det gløder som føkkings Regulus i toppartiet. Solen og månen og den hellige ånd gi meg fred. Jeg stod og dro i pleksiglasset og sa at for faen dere må lukke døra der, kan dere ikke lukke døra mellom meg og verden? Nei jeg vil ikke dø er du spør, jeg må bare sove skjønner du?! Jeg trenger å sove. Jeg trenger å sove uten at det brenner ennå mer når jeg lukker øya og så ser hun på meg helt uberørt og sier jassåja vi har ingen inne på treern akkurat nå vi kunne nok fått til en plass til deg der straks.

Haha. Wow. Nå skreiv jeg det satan. Jeg skreiv det. 

Når jeg sover i fjerdeetasje nesten på andre siden av byen er det ikke like skummelt når jeg våkner jeg kan bare snu hodet i femogførtigrader og så ser jeg venninna mi der borte, hun er så rar når hun sover hun lager sånne små tilfredse grynt og ruller fra side til side, kjevler madrassa liksom og jeg elsker henne for det, for det gjør meg helt rolig å sove i fjerdeetasje nesten på andre siden av byen.

Dette kommer til å gå helt fint. Bare et lite tilbakefall. En liten glipp. En kvise på samfunnets rumpe som poppes og forsvinner. ;)