mandag 6. august 2018

En flytter. Det er det jeg er, en flytter. Flytteren Ida. Ida flytter. Flytter Ida? Ja, Ida flytter. Legg merke til dobbel konsonant. Det er noe ganske annet å flytte enn å flyte tenker du kanskje, men det kommer jo igjen helt an på hvordan man ser det, noen ganger er det til og med helt synonymt, kanskje var det nettopp det for meg.
Det nye hjemmet mitt har en hage, og i den hagen sitter det ofte en katt. En annen katt som ikke sitter i hagen men på trappen like ved bybane-traséen flyter hele tiden inn i huset vårt og jeg må bære den ut igjen, men så smetter den mellom beina på meg og løper inn i kjøkkenet. Det har skjedd hver dag. Jeg har bodd her i seks dager. I seks dager har den andre katten vært i flytsonen, full fokus på kjøkkenet. Kjøkkenet leder til hagen hvor den første katten sitter, den har flyttet inn der. Hagen trenger å lukes litt i, jeg har kjøpt utstyr, venter på at solen skal komme tilbake, eller, på at klærne mine skal slippe å absorbere så mye vann når jeg ligger der og graver. Det er en utrolig flott hage, men den trenger litt stell. Jeg tror det betyr noe at jeg skulle flytte hit, til en vakker hage som trenger litt stell. Da blir nok den første katten glad. Den andre katten kommer aldri til å oppdage at hagen blir ryddig, den har ikke funnet veien rundt husene ennå og jeg slipper den alltid ut igjen gjennom hoved-døra i frykt for at den skal flyte ut og bort og aldri finne hjem igjen om jeg setter den ut på den andre siden av huset fra der den kom inn, og da kan det hende at eierene tror den har flyttet. Det har den jo ikke. Det er jeg som har flyttet. Jeg er en flytter.