torsdag 7. januar 2016

Det är ni som e dom konstiga, det är jag som e normal

Eksponeringsbehovet mitt vokser ut av proporsjoner og jeg klarer ikke helt å håndtere det. Jeg legger ut ting på blogg, facebook, twitter, instagram - you name it - hele tiden. Jeg tror det er fordi jeg har vært ensom, grodd litt fast i meg selv. Det kommer seg, det gjør det, jeg fikk litt hjelp med å dytte meg selv over dørstokken og det er litt lettere nå, det er det. Av og til er det eneste som hjelper nærhet. Eller Madrugada.


Jeg innser at jeg aldri har introdusert meg her inne på denne bloggen, at dere ikke veit hvem jeg er dere som ikke veit hvem jeg er fra før. Jeg heter Ida Marie. Jeg er tjueto. Jeg er flink til å vente, skrive, rote, rydde og se på når andre lager mat. Jeg er skikkelig dårlig på kjærlighet og fotball. Jeg bor i Bergen.

Musikk er en stor og viktig del av meg. Kanskje noen tok referansen i overskriften? Jeg er stor fan av Thåström. Liker det mørke, melankolske og grumsete. Nick Cave and The Bad Seeds, Johnny Winter, Madrugada. Det som røsker i sjela men samtidig kan hele den, ikke sant. 

Foruten om musikk - som jeg samler på - samler jeg også på ting folk sier. Jeg skriver det opp i blokka mi. Det trenger ikke være noe spesielt, bare det treffer meg på et vis. I blokka mi står det ting som:
- jeg har glemt hvordan dattera mi ser ut
- tomat er så godt men jeg liker det ikke
- ta å slå av de der tullelysene
- jeg kommer ikke på skolen i dag pappa skal på bingo
- dette er siste gangen, jeg lover
- du er den eneste som ikke forstår meg
- det er slutt okei, deal with it

Mange vil kanskje tenke at jeg er litt gørr, for jeg liker å gå på debatter og poesiaftener og ting som er litt treigt og krever evne til å sitte i ro og være stille, men jeg liker andre ting også. Jeg er ganske vanlig. Liker å se på film, danse, løpe, prate, være stille, le, drikke, sove, pule, lese, røyke, klemme, synge, svømme, spise. De vanlige tinga. 

Er det noe mer dere lurer på? Jeg gravde jo etter spørsmål å svare på en gang tidligere. Fikk to. Hildegunn lurte på hvorfor jeg heter hammerogsigg her inne. Det er fordi livet mitt er litt sånn. Mye hammer og sigg. Emilie lurte på hva det pinligste jeg har gjort er. Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, men det er sikkert den gangen jeg på fylla la ut om hvor deilig jeg syntes pappan til ei venninne er. Jeg vil ikke tenke mer på det. Så - kjenner dere meg nå? Nei dere gjør jo ikke det, ikke ennå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar